De 6 beste studieteknikkene

ModerneStudieteknikk er et system av teknikker innen læring, psykologi og produktivitet, som har som mål å hjelpe elever, studenter og lærere til å gjøre læring lettere, bedre og raskere.

Les mer om oss her

 

Moderne Studieteknikk kretser stort sett rundt 8 teknikker. Selv om vi kan bruke minst en hel dag på hvert tema, håper vi denne korte introen til 6 av teknikkene vil kunne gi deg noe å benytte deg av med en gang.

Modell av ModerneStudieteknikk - Teknikker

– Copyright Your Next Level AS 2014

 

1 – Adopter en god lesestrategi

Et viktig element av å lære er selvsagt lesing. Mange misforstår at å lære å lese bedre bare handler om å lese raskere, men å lære såkalt hurtiglesing er ikke nødvendigvis det beste å starte med. Vi anbefaler heller å endre på lesestrategien først. Det gir størst virkning med relativt liten innsats. Her er et eksempel:

Lisa har ingen konkret lesestrategi. Hennes metode for å lese boken er omtrent som følgende:

 

1. Bla frem til et kapittel hun ikke har lest eller skal repetere
2. Les sammenhengende til hun blir lei eller når slutten av kapittelet.
3. Gjenta til hun forhåpentligvis husker det

 

Truls derimot, som har en effektiv lesestrategi gjør noe i retning av følgende:

 

1. Han finner ett eller flere spørsmål som skal besvares (f.eks læreplanmål)
2. Han bestemmer seg for hvor lenge eller til hvilken side han skal lese
3. Leser innholdsfortegnelsen nøye for å få oversikt (i rundt 2-3 min. avhengig om det er første møte med boken eller ikke)
4. Leser sammendraget av kapittelet for å se om svarene er der
5. Blar seg frem til avsnittet eller underkapittelet som omhandler akkurat det spørsmålet han ønsker svar på.
6. Tar ut nøkkelord som vil hjelpe han å huske, og går videre.
7. Deretter bruker Truls faste intervaller (etter Ebbinghaus` glemselskurve) for når han trenger å repetere.

 

Ebbinghaus - Forgetting Curve

 

 

 

 

 

 

2 – Lag notater, ikke ta notater:

Flesteparten av oss har ikke lært noen måte å ta notater på annet enn å bare skrive ned det vi vil huske. Mange kopierer akkurat det læreren sier, og selv om det for mange er veldig hjelpsomt, så er det ikke i nærheten så effektivt som en god notatstrategi.

Vi anbefaler MindMapping som Tony Buzan har utviklet. Et eksempel på et nydelig MindMap tegnet av Nina Blomskold fra ett av våre kurs er dette:

Mindmap

Laget av Nina Blomskold for ModerneStudieteknikk

Det er veldig viktig å huske at selv et dårlig tankekart er bedre enn vanlige notater. Her er ett som jeg tok i forrige uke da jeg deltok på Innovasjon Norges «GoGlobal» event. (Komplett med kaffesøl)

MindMap - Go Global

To timer foredrag oppsummert

 

3 – Ikke jobb alene, samarbeid funker bedre!

Som med så mange ting i livet funker det bedre om vi samarbeider. Vi bruker å spøke med at det vi kaller samarbeid kaller de fleste lærere for juks, men vi mener det ikke helt på den måten.

Samarbeid er når to eller flere jobber sammen på en harmonisk måte (motivert og i godt humør) for å nå et felles mål.

Fremfor å lese gjennom hele pensum kan man dele det på en gruppe og lese hver sin del. Årsaken er at lesing ikke er det mest effektive for å lære. Vi bruker å tenke på lesing mer som leting og ikke som læring.

Dette kan gjøres på veldig mange måter. Del opp pensum etter kapittel, læreplanmål, artikler, fagområde eller hva som helst. Prinsippet er å ikke bli sittende å lese gjennom hele pensum unødvendig, men heller fordele det blant flere og bruke mer tid på å lære hverandre det.

Diskusjonen og det å lære bort konseptene til de andre bidrar mye mer til å lære pensum, og forstå det, enn den veldig ensidige prosessen av å bare lese. I tillegg lærer det oss å kommunisere mer effektivt og forstå andres synspunkter bedre.

«Any fool can know, the point is to understand»
– Albert Einstein

Tips: Bruk eksempler som passer læringsstilene til de du underviser. Se filmen her for å forstå læringsstiler bedre.


4 – Husk som de gamle grekerne

Mnemosyne

Mnemosyne – Personifiseringen av begrepet hukommelse i gresk mytologi – Wikipedia.com

Det er ingen grunn til å plages med å huske ting som skal huskes. Mange skoler og fag krever at man lærer seg spesielle saker og ting. Medisinstudenter må huske alle aminosyrene og spinalnervene, videregående elever må lære seg både matteformler og de grunnleggende meningene til hvert av de politiske partiene. Mye av dette er å se på som rent puggestoff, og det er ingen grunn til å bruke langt tid på å lære seg det.

I dagens samfunn med all verdens informasjon bare ett tastetrykk unna, så er det vanskelig å sette pris på hukommelsen. De gamle grekerne derimot, så på dette som veldig viktig. De brukte det som nå kalles for; Romanske rom, Reiserute eller Loki-metoden.

Eksempel: For å huske handlelisten din med melk, banan, egg, kokosmasse og avokado, kan du se for deg at du går inn på den butikken du besøker oftest, og blir møtt av en stor melkepakke som prøver å holde deg ute fra butikken. Du må sloss med den for å komme deg inn, men du klarer det, bare for så å skli på et enormt bananskall like innenfor døra i butikken. Når du reiser deg går du videre inn i butikken den veien du vanligvis går, og der står det en stor høns og ruger på et egg. Kanskje den prøver å hakke deg i beinet, og etterhvert som du går videre inn… Du skjønner tegningen.

Dette gjør man for å iverksette den visuelle hukommelsen, og så lenge man gjør dette på rett måte med de rette elementene så blir det veldig enkelt å huske det meste. Man må selvsagt også lære seg å dele opp og oversette kompliserte ord og uttrykk til enkle bilder, som f.eks: subscapularis (en rygg/skulder muskel) kan bli om til sub – scap – ula – ris.

Fra det kan vi tenke oss at dette kunne vært en ubåt (sub) formet som et skap (scap) som er kledd i ull (ula) og som strør ut ris (ris). Da har vi et konkret bilde vi kan bruke videre som minner oss på subscapularis.

En annen måte å bruke hukommelsesteknikker er f.eks gjennom et akronym. F.eks denne:

– Patheos.com

5 – Lær deg å analysere det du gjør, med Pareto prinsippet

For å være effektiv er Pareto prinsippet (også kjent som 80/20 prinsippet) nesten en nødvendighet å kunne. Kort forklart så er dette et universelt prinsipp som sier at 20% av innsatsen gir ofte bortimot 80% av resultatene. Balansen ligger ikke alltid på 80/20, men det er et godt utgangspunkt.

– generositywealth.com

Eksempel: La oss late som at du skulle lære deg spansk. I en spansk ordbok er det rundt 100,000 ord. Hvis vi tenker 80/20, så skal 20% av de ordene være mye viktigere enn resten. Faktisk så er det mye mer skjevfordelt på spansk. Du kan lære deg så lite som 2% av alle spanske ord, og du vil forstå så mye som 92,7% av normale samtaler på spansk.

I dette tilfellet så er det med andre ord 2% av innsatsen som gir det 93% av resultatet. (Kilde)

Dette er tilfellet ikke bare når man lærer seg språk, men også andre fagfelt, ferdigheter og yrker.

 

6 – Bruk Parkinsons lov til din fordel

– brighthubpm.com

Hvor ofte har du utsatt det å rydde huset helt til siste liten? Hvor mange ganger har du laget deg en avtale med deg selv om at dette året skal du lese i forkant av timene, eller gjøre oppgavene dine i god tid i forveien, uten at det har skjedd?

Det er en av de mange grunnen til at vi gjerne vil lære oss å bruke Parkinsons lov. I korte trekk sier den at en oppgave blir mer komplisert og mye større om vi setter av bedre tid til den.

Enkelt forklart så betyr det at om vi lærer oss å bruke denne loven til vår fordel, får vi til å gjøre mer på kortere tid, med mindre dårlig samvittighet for at vi ikke startet tidligere. En flink lærer fortalte meg at alle sier de jobber best under press, og at det er bare tull. De jobber kun under press sa han.

En måte å bruke Parkinsons lov på er å bevisst utsette en oppgave til det er kort tid igjen til innlevering. Det å bestemme seg å utsette den hjelper ofte til med å bli kvitt den dårlige samvittigheten, samt at man jobber mer effektivt når man først jobber. I hovedsak fordi at man ikke har særlig valg.

Den andre måten er å lage seg en tidsfrist med å avtale et møte med en venn. Som i punkt fire, hvor vi snakket om samarbeid, så kan man avtale å lære bort en del av pensum til en i klassen på en bestemt dag. Da har du et incentiv til å lese gjennom, lage notater og forstå den delen av pensum før møtet. Til syvende og sist så er det din jobb, ikke skolens jobb, å sette frister og jobbe gjennom pensum på din måte.

– swimzy.8m.com

 

Andre viktige elementer som kosthold, søvn, teknikker for å bli mer skjerpet og fokusert, friskriving, kreativitetsstrategier og mye mer kommer vi tilbake med i neste bloggpost.  

I mellomtiden, om du har lyst til å lære mer om motivasjon og produktivitet, følg med på undervisningen vår på Moderne Studieteknikk

Der får du en gratis intro til motivasjonsteknikker og en oppklaring av de 3 vanligste mytene om produktivitet.

Mahatma Ghandi

– thefamouspeople.com

Live as if you were to die tomorrow, learn as if you were to live forever.

– Mahatma Gandi

 

 

 

Så fortell oss: Fant du noe nyttig i denne bloggposten, og hva blir du til å prøve?

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s